Kapittel 2 Stråling - vi lever i en strålende verden
🇳🇴
In Norwegian
In Norwegian
Practice Known Questions
Stay up to date with your due questions
Complete 5 questions to enable practice
Exams
Exam: Test your skills
Test your skills in exam mode
Learn New Questions
Manual Mode [BETA]
The course owner has not enabled manual mode
Specific modes
Learn with flashcards
Listening & SpellingSpelling: Type what you hear
multiple choiceMultiple choice mode
SpeakingAnswer with voice
Speaking & ListeningPractice pronunciation
TypingTyping only mode
Kapittel 2 Stråling - vi lever i en strålende verden - Leaderboard
Kapittel 2 Stråling - vi lever i en strålende verden - Details
Levels:
Questions:
31 questions
| 🇳🇴 | 🇳🇴 |
| Hva er stråling? | Stråling er energi som blir sendt ut fra en strålingskilde i form av bølger eller partikler. |
| Hvilke egenskaper tyder det på at fotoner kan ha. | Bølgeegenskaper og partikkelegenskaper. |
| Hva er en bølgelengde? | En bølgelengde er avstanden mellom to bølgetopper. |
| Hva er enheten Hz og hva måler den? | Enheten Hz kalles frekvens, og sier hvor mange svingninger noe har per sekund. Frekvensen til en bølge er ett mål på hvor fort bølgen svinger opp og ned. |
| Trenger elektromagnetisk stråling ett stoff å bevege seg i? | Nei. Men det gjør f.eks. lydbølger eller vannbølger. Tilleggsinfo: Elektromagnetisk stråling mister fart når det beveger seg i forksjellige stoffer. Men ikke så veldig betydelig. |
| Hvor raskt beveger elektromagnetiske bølger seg? | 300 000 km/s i tomt rom. |
| Er det fotonene med kortest eller lengst bølgelegde som har mest energi? | De me kortest bølgelengde. |
| Hvilke bølgelengder er det mest vanlig at vi kan registrere/sanse/ta inn? | Synlig lys og infrarød stråling |
| Hva er ett emisjonsspekter? | Det er det spekteret (fargene) som en eksitert gass sender ut. Kun visse linjer er synlige. Disse linjene kaller vi spektrallinjer. |
| Hva er ett sammenhengende spekter? | Det er det spektere (fargene) som ett glødende fast stoff, en glødende veske eller en gass med høyt trykk sender ut. Da ser du alle fargene (hele spekteret). |
| Hva er ett absorpsjonsspekter? | Når en gass blokkerer for hvitt lys så absorberer den hvisse farger. Dette danner sorte streker i det sammenhengende spektere, og vi kaller det derfor ett absorpsjonsspekter. På denne måten kan vi vite hvilke gasser som finnes på forskjellige planeter. Fordi alle grunnstoff som er tilstede i en gass har ett unikt "fingeravtrykk" av spektrallinjer. |
| Hva er ett energisprang i ett atom, og hva skjer da? | Når atomer får tilført energi så starter elektronene å flytte seg utover i skall lenger ute. På visse punkt så detter de tilbake på den orginale plassen sin. Energien som blir frigjort av dette fallet, sender ut elektromagnetisk stråling. Ekstra info: Alle gasser viser emisjonsspekter så lenge trykket i gassen ikke blir for høyt. Ved høyt gasstrykk vil de ulike energinivåene ligge så tett at vi ser ett sammenhengende spekter. |
| Hva kan fargen på en stjerne fortelle oss? | Temperaturen. |
| Hvilken farge har en stjerne når den er veldig varm, og hvilken når den er relativt lunken? | Dess kortere bølgelengde på fargen, dess varmere er stjernen. Blå er betyr at den er veldig varm (25 000 - 50 000 C). Rød betyr at den ikke er så varm (1500-2500 C). |
| Hva er dopplereffekten? | Dopplereffekten forklarer bevegelsen til stjernene. Det gjør den ved å undersøke bevegelsene til spektrallinjene. De endrer seg nemmelig når stjernene beveger seg. Om en stjerne beveger seg fra deg, så vil det blir lengre mellom hver bølgetopp som når deg. Om en stjerne kommer mot deg så vil det bli mindre lengde på bølgetoppene. Fenomenet er oppkalt etter den austerriske fysikeren Christian Doppler. |
| Når bølgelengdene fra en stjerne er kortere enn normalt (laboratoriebølgelengder). Hvilken type forskyvning har vi da? Og hvor er den på vei? | Blåforskyvning. Fordi blå lysbølger er av de lysbølgene som har kortest bølgetopper. Den er på vei imot oss. |
| Når bølgelengdene fra en stjerne er lengre enn normalt (laboratoriebølgelengder). Hvilken type forskyvning har vi da? Og hvor er den på vei? | Rødforskyvning. Fordi røde lysbølger er av de lengste lysbølgene. Den er på vei bort fra oss. |
| Hva er det som definerer som en stjerne blir en hvit dverg, nøytronstjerne eller ett sort hull etter den er død? | Hvor mye masse som er igjen. Solen vår har ikke så mye masse og vil bli en hvit dverg. |
| Hva er rekkefølgen på hva en stjerne blir ettersom hvor mye masse den har? | Fra lite til mye: Hvit dverg, nøytronstjerne, sort hull. |
| Hvordan finner vi avstandten til de nærmeste stjernene? | Med parallaksemetoden. Samme som når du holder frem en finger fremfor øyet og veksler mellom hvilket øye du holder åpent. Bare at solen er tommelen din og bakgrunnen er fjerne stjerner. |
| Hva er hubbles lov? | Sammenhengen mellom avstand og fart er kjent som Hubbles lov. Bølgelengdene til gassene fra gallakser langt langt vekke har alle kraftig rødforskyvde spektrallinjer. Det er fordi universet utvider seg. Jo lenger vekke en gallakse er, jo raskere er den på vei bort fra oss. v=Hr (v er farten til stjernen, H er en konstant, og r er avstanden fra oss.) Farten finner vi ved å studere hvor mye spektrallinjene er forskyvd. |
| Hvilken prosess i solen er det som gir energi? | Fusjon av hydrogenatomer til helium atomer. 4 hydrogenkjerner (proton) og to elektron blir til en heliumkjerne. Det blir da altså igjen mye mindre masse etter reaksjonen enn før. Og denne energien går over i strålingsenergi. (Lys og varme.) |
| Hva sier den kjente likningen til Albert Einstein? | E = mc^2 E = energi, m = masse, c = lysets hastighet (i andre). "Energi og masse er to sider av samme sak" |
| Hva er solvind? | Det er strømmen av ladde partikler som solen sender ut. Partiklene i solvinden klemmer sammen magnetfeltet til jorden. |
| Hva er en solstorm? | Noen ganger oppstår det plutselige kortvarige utbrudd på solen. Store energimengder blir slengt ut i form av energirike partikler (elektroner og protoner med stor fart) og som elektromagnetisk stråling. Solstormene lager vakkert nordlys. |
| Hvordan oppstår nordlys? | Nordlys oppstår når ladde partikler fra solvinden kolliderer med molekyl i jordatmosfæren og får molekylene til å sende ut lys. Forskjellige typer gasser gir forskjellige typer lys. |
| Hvem regnes som grunnleggeren av naturvitenskapen i Norge? | Cristopher Hansteen. Han ønskte at nordmenn skulle fremstå som ett danna folk. |
| Hvor finner vi "nordlys"? | I en (oval) ring rundt nordpolen og sørpolen. |
| Hvem var Kristian Birkeland og hva var han kjent for? | Forsker fra Norge som forsket på nordlys. Lagde en modell av jorden sitt magnetfelt, og sendte elektroner inn i det kunstige magnetfeltet, for å prøve å lage nordlys. Kristian klarte å gjenskape nordlysovalen i miniatyr. |
| Hva er energibalanse? | Energibalanse har vi når jorden tar imot like mye energi fra sola i form av solstråling som hun selv sender ut i form av varmestråling. Dersom denne balansen blir forskøvet vil temperaturen på jorden endre seg. |