Historie - Kapittel 5-6 - Opplysningstid, Revolusjoner, Industri
🇬🇧
In English
In English
Practice Known Questions
Stay up to date with your due questions
Complete 5 questions to enable practice
Exams
Exam: Test your skills
Test your skills in exam mode
Learn New Questions
Manual Mode [BETA]
The course owner has not enabled manual mode
Specific modes
Learn with flashcards
Complete the sentence
Listening & SpellingSpelling: Type what you hear
multiple choiceMultiple choice mode
SpeakingAnswer with voice
Speaking & ListeningPractice pronunciation
TypingTyping only mode
Historie - Kapittel 5-6 - Opplysningstid, Revolusjoner, Industri - Leaderboard
Historie - Kapittel 5-6 - Opplysningstid, Revolusjoner, Industri - Details
Levels:
Questions:
27 questions
| 🇬🇧 | 🇬🇧 |
| Hva gikk folkesuverenitetsprinsippet ut på? Og hvem tenkte det ut? | Det gikk ut på at all legitim statsmakt kommer fra folket, og folket har rett til å gjøre opprør mot ett tyrannisk styre. Jean-Jacques Rousseau |
| Hva heter de tre kjente filosofene som levde i det eneveldige Frankrike på 1700-tallet? | Voltaire, Rosseau og Montesquieu. |
| Hvilke tanker var Francois Arouet Voltaire kjent for? | Ytringsfrihet og religionsfrihet. |
| Hvilke tanker var Jean Jaques Rousseau kjent for? | Jean Jaques Rousseau er kjent for folkesuverenitetsprinsippet som går ut på at all legitim makt stammer fra folket. Han var også en ivrig tilhenger av de naturlige menneskeretter. |
| Når var opplysningstiden? | Tiden fra slutten av 1600-tallet til år 1800 blir kallet opplysningstiden. |
| Hva var det viktigste i opplysningstidens tenkning? Kan du nevne noen opplysningsfilosofer? | Det viktigeste var de nye tankene om religionsfrihet, ytringfrihet, og at makt burde komme fra folket og ikke noen egenrådig konge eller diktator. Makten burde deles inn i minst 3 deler. Montesquieu, Rossau og Voltaire. |
| Hva mente Montesquieu med maktfordelingsprinsippet? | Han mente at makt burde balanseres og ikke konsentreres hos en person eller en gruppe. Han foreslo å dele makten opp i 3 uavhengige institusjoner. En lovgivende, en utøvende og en dømmende. |
| Hvorfor gjorde amerikanske kolonister opprør mot det britiske styret? | De var lei av å bli skattet av Storbritannia. Noe de ble pga at Storbritannia hadde brukt opp mesteparten av pengene sine på å støtte koloniene sine i America i krig mot franskmennene sine kolonier. |
| Hva var hovedinnholdet i den amerikanske grunnloven av 1787? | Den amerikanske grunnloven bygger på maktfordelingsprinsippet og ville gi den utøvende makten til presidenten, den lovgivende makten til kongressen, og den dømmende makten til høgsteretten. Den gjorde også ytring og religionsfrihet til en menneskerett. |
| Hva var budskapet i den amerikanske uavhengighetserklæringen av 1776? | Den amerikanske uavhengighetserklæringen var en avtale mellom alle kolonistatene i america om at de var frie og uavhengige av Storbritannia. Dette ble skrevet i forbindelse med om kolonistatene skulle fortsette som stater under Storbritannia eller som ett individuelt land helt uavhenging av Storbritannia. |
| Hvorfor innkalte kong Ludvig 16. stenderforsamlingen i Frankrike i 1789? | Bakgrunnen for stenderforsamlingen i 1789 var den dårlige finansielle situasjonen kombinert med den dårlige høsten fra året før. Noe som førte til matmangel og uro på landet og stigende matpriser i byene. |
| Hvorfor dannet medlemmer av stenderforsamlingen en ny nasjonalforsamling? | Tredhjestanden (som representerte 95% av befolkningen) hadde fått nok av å kun ha en samlet stemme, og bestmte seg derfor å danne en ny forsamling der hver enkelt representant hadde en stemme. Dette var truende forkongemakten, som prøvde å få stoppet dette. |
| Hvorfor sa adel og geistlighet fra seg flere rettigheter? | Bønder hadde stormet storgods og brent dokument som inneholdt særrettene til adelen. Adelen og de geistlige bestemte seg derfor å gi fra seg alle særretter og privilegium, for å forhindre flere opptøyer. Dette markerer slutten føydalsystemet. |
| Hva var hovedinnholdet i den nye menneskerettighetserklæringen? | Hovedinnholdet var at, alle mennesker er født like, og alle har rett til frihet, eiendom, sikkerhet og motstand mot undertrykking. I tillegg slo de fast prinsippet om folkesuverenitet i statsstyre, tros-, tale og uttrykkingsfrihet |
| Hvordan fikk Napoleon makten i Frankrike | Han utmerkte seg i krig som ung revolusjonær offiser og ble utnevnt til general av Robespierre. Deretter slo han ned ett rojalistisk opprør mot republikken i Paris, og i årene som fulgte hadde han ett seiersrikt felttog i Italia også. Napoleon var elsket av soldatene sine, og fikk ett rykte som frelser av nasjonen. Etter hvert som folkets ønske etter en "sterk mann som kunne ordne opp" gjorde han statskupp i 1799. |
| Hvordan ble Danmark-Norge trukket med i Napoleonskrigene? | Norge lå under Danmark på denne tiden. Napoleon ville ha flåten til Norge-Danmark, men britene som han i forkjøpet. Britene tok flåten til Norge-Danmark og vi ble på den måten trukket inn i krigen. |
| Hvorfor fikk Karl Johan løfte om å få Norge? | Fordi Karl Johan inngikk en allianse med Russland og Storbritannia mot Frankrike. Som kompensasjon av tapet av Finland til Russerne, så skulle han få Norge. |
| Hvordan fikk Kristian Fredrik norsk støtte til opprør mot Kielfreden i 1814? | Etter Norge hadde blitt lovet til Sverige som følge av Kielfreden i 1814 tok Kristian Frederik å reiste rundt i norge for å sjekke stemningen i landet til norske forretningsmenn og embedsmenn etter å prøve å motstå Kielfreden. Han fikk støtte av det Norske folk, men på den betingelse at Norge skulle få sin egen grunnlov og ikke være styrt av ett egenvelde. |
| Hvilke prinsipper bygde Grunnloven av 17. mai 1814 på? | Grunnloven bygde på maktfordelingsprinsippet. Makten skulle deles mellom 3 uavhengige institusjoner. En lovgivende, en utøvende og en dømmende. Grunnloven var også basert på Folkesuverenitetsprinsippet. At all legitim statsmakt stammer fra folket selv. |
| Hvordan kom Norge i union med Sverige? | Norge ble lovt Sverige gjennom Kielfreden, men det skjedde ikke umiddelbart da Kristian Fredrik fikk dannet en liten motstandsbevegelse som sto imot den Svenske hæren en liten stund. Etter en kort krig forhandlet Norge og Sverige frem en avtale, og Norge gikk inn i union med Sverige. |
| Hvorfor steg folketallet i Europa mer enn i andre verdensdeler fra begynnelsen av 1700-tallet? | På grunn av overgangen fra håndverk til industriproduksjon, sammen med mer effektiv transport. Dampmaskinen ble oppfunnet og vi fikk mer effektiv transport i form av damplokomotiv og dampskip. |
| Hva menes med hjemmeindustri? | Garn, stoff og sydde klær ble laget fra hjemmet til inbyggere. Det krevde ikke noen store industrilokaler eller store mengder energi. Etter hvert dekket ikke dette behovet til befolkningen, og det ble funnet opp nye sy og spinne maskiner som gikk på vannkraft og damp. |
| Hvorfor var det bedre å bruke steinkull i stedet for trekull når man skulle smelte malm? | Det ble etterhvert tomt for trær, og man behøvde derfor å finne en annen energikilde. Steinkull ble funnet som en erstatter. Denne erstatteren var mer energirik og fungerte bedre til å smelte jernmal. |
| Hvordan endret dampmaskinen frakt og transport? | Dampmaskinen var en av de første store generatorene av energi. Denne teknologien ble brukt på å lage damp tog og damp båter og endret derfor hvor mye last og hvor langt man kunne frakte lasten. |
| Hvilke forutsetninger hadde Storbritannia for å utvikle industri? | Godseierne sin store overskuddskaptial etter salg av mat til folket, samt store kullforekomster. En rekke teknologiske oppfinnelser ble funnet opp i England etter Godseiernes satsing på industri. Blant annet, spinnemaskinen som gikk på damp/vannkraft. I England fant de også ut hvordan de kunne gå over til å bruke steinkull som energikilde. |
| Hva er Adam Smith kjent for? | Adam Smith var en samfunnsøkonom, moralfilosof og historiker. Han ble kjent for å ha utgitt Nasjonens Velstand. En bok som sees på som opprinnelsen til samfunnsøkonomien. |
| Hva var New Poor Law? | New Poor Law var nye regler som omhandlet de fattige, hvor det ble bestemt at de fattige skulle bo i fattighus. Den var ment til å redusere kostnadene for å ta seg av de fattige, fjerne tiggere fra gatene, og være ett insentiv til folk å jobbe hardt for å holde seg ute av fattigdom. |